Ulike skjebner – som på forskjellig vis er knytte til hverandre. Alle er knyttet til Narvik – den andre verdenskrigen fikk avgjørende betydning for deres liv. Noen kjempet på den «rette» siden, mens noen valgte å følge fienden.
Roald Wiker Johansen opplevde krigsutbruddet 9. april og valgte å kjempe mot fienden. Det fikk han senere merke. Ettervirkningen medførte nervøse lidelser, men gjennom arbeidet med krigsveteranene fikk han bedret deres status, og sammen med dem arbeidet han for gjensidig forståelse av fred mellom allierte og tidligere fiender.
Kolbjørn Pedersen valgte fienden. Han meldte seg som soldat til Østfronten, hvor han kjempet i flere år før han forsvant like før krigens slutt i 1944.
an Kalis kom som tvangsarbeider til Narvik i 1942, og var her til 1945. Tilbake i Tsjekkoslovakia opplevde han kuppene i 1948 og 1968. Som opposisjonell måtte han flykte til Østerrike og endte sitt liv som gjestearbeider i et nytt land.
Mellom disse finnes det også andre skjebner som nært eller fjernt er knyttet til disse personene, veteraner fra krigshandlingene rundt Narvik, norske og utenlandske soldater. Familie og venner som følte seg forrådt av de som meldte seg til tysk tjeneste. Alle de tusener av mennesker som ble sendt i tvangsarbeid for nazistene.
Roald var min far, Kolbjørn var en slektning, Jan ble en god venn av familien – dette er deres fortelling.
Øyjord forlag 