Tre skjebner – som på forskjellig vis er knytte til hverandre. Alle er knyttet til Narvik – den andre verdenskrigen fikk avgjørende betydning for deres liv. Noen kjempet på den «rette» siden, mens en valgte å følge fienden. 

Roald Wiker Johansen opplevde krigsutbruddet 9. april og valgte å kjempe mot fienden. De fikk han senere merke. Ettervirkningen medførte nervøse lidelser, men gjennom arbeidet med krigsveteranene fikk han bedret deres status, og sammen med dem arbeidet han for gjensidig forståelse av fred mellom allierte og tidligere fiender.

Kolbjørn Pedersen valgte fienden. Han meldte seg som soldat til Østfronten, hvor han kjempet i flere år før han forsvant like før krigens slutt i 1944.

Jan Kalis kom som tvangsarbeider til Narvik i 1942, og var her til 1945. Tilbake i Tsjekkoslovakia opplevde han kuppene i 1948 og 1968. Som opposisjonell måtte han flykte til Østerrike og endte sitt liv som gjestearbeider i et nytt land. 

Roald var min far, Kolbjørn var en slektning, Jan ble en god venn av familien – dette er deres fortelling. 

Harry Opdal har i 2 bøker fortalt om sin oppvekst i Narvik i de første krigsårene med både alvor og munterhet, spesielt om guttenes lek og alvor rundt administrasjonshaven og i Kleiva, og fortellinger fra hytta på Øyjord og andre fortellinger fra krigens dager.